Før 1930-tallet hadde ikke Østfold noen egen bunad. Det fantes en del bunader rundt i fylket. Mange av disse var fritt komponert i «Hulda Garborg-stil». Det første forslaget til Østfoldbunad, utarbeidet av arkitekt Marie Karsten, ble vist fram på Østfoldutstillingen i 1930, men fikk ingen god mottakelse. Østfold Husflidslag utarbeidet Østfold Kvinnebunad i 1936 – en vakker bunad som har blitt svært populær. Men den fikk litt blandet mottakelse. Etter en livlig diskusjon på representantskapsmøtet i august 1937 forsøkte Østfold Bondekvinnelag å få Østfold Husflidslag til å gjøre endringer, noe som ble avvist. Så kom krigen og organisasjonsvirksomheten lå nede. Men fortsatt var det mange som ønsket «en drakt med broderi på skjørtet». Østfold Bondekvinnelags representantskapsmøte 24. august 1946 vedtok å sette ned en komite som skulle komme med forslag til en drakt. Fylkeslagets leder Aagot Raanaas ble valgt til formann i bunadkomiteen.
Lokallagene ble oppfordret til å samle materiell. Et gammelt skap fra gården Lille Løken i Trøgstad står i «Østfoldstua» på Norsk Folkemuseum. Skapet har vakre blomstermotiver – lignende motiver finnes flere steder i fylket. Overlærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, arkitekt Halvdan Arneberg, ble valgt til å utarbeide forslag til ny drakt. Han hadde forsket på gammel folkekunst og var en meget anerkjent utformer og rådgiver. Østfold Bondekvinnelag tok opp lån for å betale honoraret.
Arneberg valgte å ta utgangspunkt i blomstermotivene fra Lille Løken og omarbeidet disse til broderier på bunad og skjorte. Han tegnet også sølvet: sølje, sprette, hekter, mansjettknapper, skospenner + veskelås i messing – alt i samme stil som bunadbroderiene. Senere kom han med forslag til brudekrone – ikke satt i produksjon. Sunniva Lønning ved den Kvinnelige Industriskole i Oslo ga verdifulle råd om garntyper og plantefarging. Mønster og sømprøver ble forelagt Gunvor Tretteberg, en av landets fremste bunadautoriteter. Broderiprøver til bunad og skjorte ble sydd av Lully Mork. Presten Wilse (Spydeberg og Eidsberg) sin beskrivelse av farging av ullgarn ble brukt i fargevalget på brodergarnet. Corsenille ble brukt til den fiolette fargen på klokkene og de store blomstene, bjørk og lyng til de grønne bladene og steinlav til rokokkoborden nederst på skjørtet. Krapp og indigo ble også nyttet i prosessen. Bunaden var ferdig til representantskapsmøtet i Østfold Bondekvinnelag i mai 1949. Den fikk meget god mottakelse. 130 bunader var allerede bestilt! Bunaden fikk navnet ØSTFOLDBUNADEN LØKENDRAKTEN.
I bunadens første år var det fortsatt klesmerker, det var vanskelig å få tak i stoff og midler til plantefarging. Bunaden ble sydd av sort eller blått klede eller boy. Til ullbroderiene plantefarget Aagot Raanes i flere år spelsaugarn fra Gudbrandsdalens Ullvarefabrikk. Gjennom 20 år både som formann for Østfold Bondekvinnelag og for Bunadkomiteen gjorde Aagot Raanaas en stor og uredd innsats for bunaden. Hun må kunne kalles «Løkendraktens mor».
Det ble innhentet anbud fra 5 gullsmedbedrifter. E. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg ble valgt som sølvprodusent. Arneberg ville ha forgylte smykker. Disse passet bunadens farger og form. Bunadsølvet og veskelåsen har vært i produksjon siden 1952.
Påtegning av mønster og salg av materiell foregikk hos Randi Mangens Broderiforretning i Oslo. Bestillingene gikk gjennom Bunadkomiteen v/Aagot Raanaas fram til hun døde (ca. 1960). Deretter overtok Mangen også denne oppgaven. Høsten 1992 avsluttet Mangen produksjon og salg av Løkendrakten og overdro det forretningsmessige til Eugen Kristensens Eftf på Mysen våren 1993. Gamle skisser, opprinnelige broderiprøver og mønsterriss mv. ble overlevert Østfold Bondekvinnelag, som også godkjente overdragelsen fra Mangen til Kristensen.
I 1953 ble det utarbeidet mønster til cape og jakke. Begge lukkes med forgylt sølvhekte. Omtrent samtidig ble barnebunad str 8 – 12 år utarbeidet. De første barnebunadene hadde en liten «pompadourveske» lukket med et silkebånd. Denne er erstattet med vanlig bunadveske i barnestørrelse – og med egen veskelås. Lenge var bunaden uten belte. Faginstanser frarådet dette, men etter noen år var belte med sølvspenne på plass. Sølvbelter har blitt veldig populært de senere årene. Einar Marthinsen AS utarbeidet stølebelte, der stølene sys på stoffbeltet. Beltespenna måtte justeres litt til dette bruk, og det ble laget veskestøl. Fra 2017 kan stølene festes på sort eller mørke blått lærbelte. Etter hvert tilbød sølvvarefabrikken også ring (stor eller liten) og ørepynt (med og uten heng). I 2017 kommer damekniv i slire.Ring, sølvbelte, ørepynt og kniv er valgfritt tilleggsutstyr til bunaden. Mange ville ha hårbånd og forhandlerne hadde flere forslag. Det ble enighet om dagens enkle og pene hårbånd i 2006. Dette skal ikke brukes som «pannebånd»! Lua er fortsatt en viktig og riktig del av bunaden. Noen synes mansjetten på jakkeermet er litt trang. I 2014 ble det tillatt med åpen mansjett og liten splitt nederst i ermesømmen. Mansjetten lukkes med trådhempe og sølvknapp («halv mansjettknapp»).
Salget av bunaden var godt til utpå 1960-tallet. Særlig de første årene var det mange som skaffet seg Løkendrakt. Salget tok seg opp igjen utover på 1990-tallet og har holdt seg godt utover hele 2000-tallet.
I 1992 oppnevnte Østfold Bondekvinnelag ny bunadkomite med hovedoppgave å påse at Østfoldbunaden Løkendrakten fortsatt skulle beholde sin riktige form og kvalitet med utgangspunkt i de opprinnelige tegninger, mønster og farger. Den siste tiden hadde fylkeskontoret fått en del henvendelser om bunaden – bl.a. om lin til skjorter og om farger som avvek fra gamle drakter. Et husflidsutsalg i Fredrikstad hadde i ca. 15 år solgt Løkendrakter med bakgrunn i materiell kjøpt av arvinger etter Aagot Raanaas. Dette er materiell som egentlig tilhørte Østfold Bondekvinnelag og som selvsagt skulle vært levert tilbake da Raanaas gikk bort. Forsøk på å få til et samarbeid med forretningen førte ikke fram. En rettssak i 1996 mellom samme forretning og sølvprodusenten slår fast at sølvprodusenten har eneretten til produksjon av smykkene (sølvet). Det gjøres også klart at Østfold Bondekvinnelag innehar retten til å bruke arkitekt Arnebergs tegninger til produksjon av Løkendrakten.
Den nye bunadkomiteen arbeidet fram avtaler med 6 forhandlere i Østfold. Sømbeskrivelser og -prøver, mønstere, tegninger, farger, materialer osv ble nøye gjennomgått. Det ble bestemt å følge opp med forhandlerbesøk (bunadkomiteen) og forhandlermøter. Forhandlerbevis til oppslag hos forhandlerne ble også utarberidet. I årene 1994 – 2000 ble det holdt kurs for å skolere kurslærere i søm av Østfoldbunaden Løkendrakten. I dag kan de som syr selv få veiledning hos forhandlerne. Monteringsanvisningen ble revidert i 2016.
Leverandør av brodergarn har skiftet fra Gudbrandsdalens Ullvarefabrikk til Rauma Ullvarefabrikk. Men garnet blir farget etter de samme resepter. Fargene kan kanskje variere noe i forhold til de gamle plantefargede, men det blir lagt vekt på å beholde de duse fargetonene som er gjennomgående i det plantefargede garnet.
I 1993 inngikk Einar Marthinsen AS skriftlig avtale med Østfold Bondekvinnelag om produksjon av smykkene (sølvet). Firmaet opphørte i 2013 og ny avtale ble inngått med Sigmund Espeland AS, gull- og sølvvarefabrikk på Årnes. Både forhandlerne og sølvprodusenten betaler provisjon av salget til Østfold Bygdekvinnelag.
Sølvet ble tegnet av arkitekt Halvdan Arneberg i samme stil som broderiene. Produsent er Sigmund Espeland AS etter avtale med Østfold Bygdekvinnelag. Sølvet bærer initialene ØBK og er i forgylt sølv.
Se sølv til bunaden her
C. W. Korterud selger materialpakke for å brodere og montere Østfoldbunaden Løkendrakten.
