VÅR HISTORIE

Fra L. M. Enger til C. W. Korterud – butikkhistorie i mer enn 100 år

Vår historie - C W Korterud, Mysen

C. W. Korterud sin historie bygger på en sammenhengende butikkdrift i over 100 år. I løpet av disse mer enn 100 årene har drivere og vareutvalg naturlig nok skiftet mange ganger. Fokuset på god service og lokal tilstedeværelse har imidlertid alltid vært viktig. På denne siden kan du lese mer om butikkens spennende historie.  

L. M. Enger

Lars M. Enger (1891-1957) vokste opp som bondesønn på Biri og begynte som som ekspeditør i en Gjøvik-forretning som syttenåring. Etter hvert tok han handelskole og handelsbrev mens han bodde på Kløfta og fikk praksis også der. Her møtte han Ullensakerjenta Olga som ble hans ektefelle, ei framifrå dame med tæl og pågangsmot. Fra 1914-19 var han ekspeditør hos Dobloug i Oslo. Der fikk han innblikk i det nyeste i manufakturbransjen.

I 1919 kjøpte ekteparet Torvet 2 i Mysen (Senere Storgata 11). Dette huset ble bygget av Anton H. Mysen rundt 1903 og solgt til Anders Mortvedt i 1912. Han igjen solgte bygget til skredder Johnsen som videresolgte til Enger i 1919.

Han innredet forretningen som manufakturforretning i tradisjonell stil. Han førte et bredt utvalg av manufakturvarer og utstyr: Stoffer og sysaker, puter, dyner og pledd med mere. I tillegg hadde han en mindre avdeling med herreklær, for det meste dresser og hatter.

I 1933 bygde de ut butikken mot kirken. Det ga mer plass til vareutvalget og i et bredere spekter. Olga var med i butikkdriften sammen med frøken Skykkelstad fra Eidsberg. Også Sigrid Nygård kom inn i butikkdriften som ekspeditrise.

Vår historie - C W Korterud, Mysen. Torvet 1 i Mysen slik bygget så ut før 1915.
Torvet 1 i Mysen slik bygget så ut før 1915. Postkort: Jul Aage Krosby.

Samfunnsengasjerte mennesker

Lars og Olga Enger var engasjerte mennesker som satte farge på Mysen-miljøet i nesten fire tiår.
Lars satt i herredstyret fra 1928-34. Han var formann i fattigstyret, badestyret, kinostyret, forliksrådet og styret i Mysen Sparebank. Under krigen var han formann i det lokale luftvernet. Underveis var han kirkeverge for Mysen kirke og menighet i 30 år, fra 1923-53.

Olga var lesehest og en skattet oppleser. Hun var medlem av skolestyret, skolekjøkkennemnda og det kommunale tilsynet. I tillegg var hun formann i Sanitetsforeningen i en årrekke. Da «svenskesuppa» kom til Norge under krigen, ledet hun serveringen av denne på skolene i bygda.

L. M. Engers Eftf – Nygård og Korterud

Da 1950-årene kom, begynte helsa til Enger å skrante. Han tilbød da forretningen til Sigrid Nygård som arbeidet hos ham i butikken. Hun fikk med seg søsteren Elsa og hennes mann Ernst W. Korterud. Sammen overtok de forretningen og bygget i 1955. Lars og Olga flyttet da inn villaen de eide i Vandugbakken. Elsa og Ernst flyttet inn i leiligheten som da ble ledig i annen etasje over butikken, med barna Tore og Inger. Ernst hadde da for lengst opparbeidet en god transportforretning i Oslo og hadde agenturet i nordre Oslo for Diplom-is. Han beholdt transportforretningen sin fram til rundt 1980 og pensjonsalder.

De overtok varene og vareutvalget etter Enger og fortsatte butikkdriften i hans spor en del år.

E. W. Korterud

I 1963 kjøpte Ernst ut Sigrid og ble eneeier. Da var det blitt en ny tid med annerledes etterspørsel og nye klesvaner. Stoffavdelingen ble bredere og større. De fikk inn en korsetteringavdeling (dameundertøy) og dameklær. Salget av dyner tok av og ble en viktig del av forretningsprofilen. To ganger i året tok de inn et stort parti vintermakko for herrer, med feil. Partiene gikk ut på salg i løpet av et par uker.  Ulltepper og flanelltepper var også viktige salgsartikler.

Gunvor Haug begynte i forretningen like før den ble overdratt og fortsatte som ekspeditrise og særdeles dyktig sydame til begynnelsen av 1990-årene. Ernsts sønn Tore dro til Larsen & Lütken i Oslo etter artium og arbeidet der et halvt år for å lære om stoffer og behandlingen av dem. Senere dro han noen måneder til Aarhus i Danmark for å fordype seg i utstillingteknikk og fargelære. Både før og etter var Tore en «potet» som ble brukt til alt mulig i foretaket, fra is-kjøring til ekspedering av korsetter. I denne perioden og fram til 90-årene arbeidet også Oddrun Pettersen, Arna Melbye, Helga Bye, Torunn Meyer, Wenche Ekeberg, Kirsten Johansen, Tove Diskerud, Tove Trømborg, Torill Trollerud, Tove Vollebekk, Jorun Hansen, Bjørg Homstvedt og Gunvor Korterud, Aud Hansen, May-Lisbeth Jorud og Bjørg Langbråten med flere i butikken.

Vår historie - C W Korterud, Mysen. Storgata 11, ca 1965
Storgata 11, ca 1965. Foto: Tore Grinna.

Gulvbelegg og håndverk-tjenester

I 1969 ble forretningsgården utvidet mot kirken igjen, i betong med kjeller og én etasje. Da begynte de med vegg- til vegg-tepper og avpassede tepper i forskjellige størrelser i underetasjen. Tore ble motoren i denne avdelingen og hadde dette som sitt hovedarbeidsfelt fram til 1994.

Avdelingen ble en suksess. Tore drev alene i begynnelsen. Han solgte om dagen og la tepper på kveldstid. Ganske straks ansatte han tre medarbeidere. Utviklingen skjøt fart og fikk stort volum. I tillegg kom andre typer gulvbelegg samt alt som trengtes av tapeter, sparkel, maling osv til innredning- og oppussingsprosjektene som ble gjennomført.

Tore fikk hånd om flere store prosjekter i Norge og Sverige via norske entreprenører: Alle Epa-butikkene i landet, flere store kjøpesentre, rettsbygningen i Lillestrøm osv. Tore hadde gående tretti mann i ti år bare på Oslo Havnelager og prosjekt Rosenkrantzgate. På det meste engasjerte Tore ca 55 medarbeidere i denne bransjen. I denne forbindelse tok Tore mesterbrev i byggtapetserfaget.

Det ble investert i godt maskinelt utstyr som for eksempel pumper som kunne pumpe sprøytesparkel gjennom to tommers rør over 500 meter. Firmaet hadde opptil fire tolvseters minibusser for frakt av folk til arbeidsstedene, flere stasjonsvogner/varevogner og to lastebiler. På det meste var omsetningen i denne avdeling på 25 millioner eks. moms.

Et eksempel kan være Oslo Havnelager der Tore hadde et totaloppdrag. Huset består av 4.000 kvadratmeter i hver etasje i ti etasjer pluss garasjekjeller og loft. Det ble bygd i 1922 som Europas største frittstående murbygg. Det ble reist i løpet av tre år av et team på 2.800 medarbeidere. Som eksempler på dimensjonene i totaloppdraget kan nevnes at Tores folk malte og fikk på plass listverk i en lengde fra Nordkapp til Lindesnes og tilbake til Bodø, og at de hang opp 130.000 kvadratmeter glassfiberstrie. Én og én etasje ble gjort ferdig til installering av leietakere. Det var Thor Andenes A/S som eide brorparten av aksjene i bygget og som styrte virksomheten.

Fra gardinavdelingen, ca 1980.
Fra gardinavdelingen, ca 1980.
På bildet: Elsa Korterud. Foto: Ernst Korterud.
Fra tekstilavdelingen ca 1975.
Fra tekstilavdelingen ca 1975.
Foto: Ernst Korterud.
Fra tekstilavdelingen ca 1975.
Fra tekstilavdelingen ca 1975.
Foto: Ernst Korterud.

Bredere butikk

I begynnelsen av 1970-årene begynte de med gardiner. Dette ble raskt en viktig avdeling i forretningen. Også her ble det stor omsetning. Firmaet hadde 7-8 damer som stort sett drev med gardiner. De både solgte, sydde og hang opp de ferdige gardinene hos kundene. De leverte også gardiner til store byggeprosjekter, som for eksempel i Nydalen i Oslo. De fikk også gardinprosjekter i hoteller.

I samme tidsrom begynte de å forhandle Bernina symaskiner, og er dette fremdeles en del av vareutvalget.

Tore hadde et stort nettverk av entreprenører som oppdragsgivere. Det betyr at kundene hans var fornøyde. Tore var nøye med service og nødvendige etterarbeider.

Fra slutten av 60-årene ble det innredet avdeling for dametøy. Utover i 70-årene ble stoffavdelingen mindre etterspurt fordi konfeksjon ble så billig og bra. Det førte til at Tore rev ned en del av butikklokalet og fikk inn en større dameavdeling med klær fra blant annet Danmark og England. I tillegg utvidet han gardinavdelingen.

T. W. Korterud

Da hadde Tore overtatt hele bedriften fra faren Ernst. Det skjedde i 1978. Da var avdelingene i butikken oppe i første etasje godt i gang under Ernsts ledelse. Derfor kunne damene i avdelingene drive butikken videre på en ganske selvstendig måte. Det frigjorde Tore til å fokusere på underetasjen og driften av det store markedet for gulvbelegg, tepper, tapeter og håndverktjenester med fliser, kjøkkeninnredninger, maling og alt annet som trengtes til omfattende opprustning i bygg. Det siste prosjektet var et hotell i Lillehammer før OL i 1994. På grunn av økonomiske nedgangstider i Norge på denne tiden valgte Tore å legge ned avdelingen.

Boli A/S og Tabo A/S

Tore inngikk da et samarbeid med Anders Pettersen fra Eidsberg og begynte å kjøpe opp og renovere bygg, hovedsakelig i Oslo. På denne tiden var husprisene på et bunn-nivå over hele landet, og ikke minst i Oslo. Selgerne var stort sett banker. De drev ikke med eiendomsforvaltning og ville kvitte seg med eiendommer de hadde måttet overta så raskt som mulig.

Det var bare Anders og Tore som arbeidet på eiendommene for å få de opp å stå som utleieobjekter. Husene rommet kun leiligheter. Dette drev de med til rundt 2005. Da delte de firmaene mellom seg. Tore har siden solgt alle eiendommene sine.

Tore Korterud i sving på kontoret.
Tore Korterud i sving på kontoret.
Foto: Espen Tveit.
Fra stand på Momarkedet i 1995.
Fra stand på Momarkedet i 1995.
På bildet: Camilla Korterud.
Foto: Preben Sparre Enger.

C. W. Korterud A/S

Datteren Camilla dro til Tyskland etter videregående. Hun arbeidet for Vorwerk, en teppeprodusent og forretningsforbindelse av Tore. Etter et par år kom hun tilbake og kjøpte gården Øvre Korterud i Hærland av sin farfar. Samtidig begynte hun å jobbe som maler i firmaet.

Etter at håndverkdelen ble nedlagt i -94 fortsatte Camilla å jobbe, men da i forretningen.

Anne Kirsti Kristiansen drev da med bunader, garn og broderier i Kristensens Eftf i Torvet 1. I slutten av 90-tallet flyttet hun inn hos Camilla som leietaker. Dette endte med at Camilla overtok og kjøpte henne ut.

Tove Diskerud (gift Bingen), som ble ansatt av Ernst som 16-åring, ble viktig i dette med søm og tilpasning av bunader. Det er i tillegg mange i distriktet som i dag broderer og monterer bunader i hjemmet sitt for bedriften.

Formelt overtok Camilla hele virksomheten i 2004 og registrerte firmaet C. W. Korterud A/S.

Torvet 3

I 1909 bygde Anton H. Mysen også Torget 3 (senere Storgata 9) og solgte det til kjøpmann Emil Grøn. Forretningen og gården ble overtatt av Martha Opdahl i 1926. Hun begynte med barnetøy og annet barne-utstyr. Holm Berg kjøpte gården og butikken i 1954, der datteren Marit fortsatte med det samme varespekteret under navnet «Barneutstyr» fram til 1997.

I 2015 var bygget til salgs. Camilla kjøpte det, bygde om og ut og innlemmet bygget som del av sin forretning.

 Høsten 2019 er forretningen dominert av damekonfeksjon og barneklær, garn, broderiavdeling og bunadproduksjon etter mål og etter gamle, norske håndverktradisjoner. Og Bernina symaskiner blir fremdeles solgt hos Camilla.

I tråd med tiden rommer butikken en sy- og reparasjons-avdeling som tar på seg små og store oppdrag, fra å sy i en knapp for en kunde til å levere 1000 gardinsjal til Ørlandet flystasjon.

Fra bunadavdelingen i 1995.
Fra bunadavdelingen i 1995. Fra venstre: Anne Kirsti Kristiansen, Tina Johansen, Camilla Korterud, Tove Bingen (Diskerud).
Foto: Tore Korterud.

Filial i Rakkestad

Camilla drev gardinbutikk i Rakkestad i sentret ved Bergenhus-krysset i siste halvdel av 90-årene.

Filial på Morenen

I 2012 overtok Camilla en garnbutikk på Morenen kjøpesenter. Garn er blitt en stor del av Camilla´s handelsprofil.

Pr 2019

beskjeftiger Camilla rundt femten medarbeidere i hel- og deltidsstillinger. Omsetningen varierer med rundt 10 millioner kroner pr. år, eks. Moms.

Basert på Dag Mysen sin tekst i Haakon, Historisk tidsskrift for Eidsberg historielag – Nr. 1 2019 – Årgang 12

Rull til toppen