Smaalenenes Mannsbunad

I dansktiden og helt fram til 1918 het Østfold fylke Smaalenenes amt. Bunaden er rekonstruert etter plagg som var i bruk fra ca 1820 og en del år framover. Derfor falt det helt naturlig å kalle den nye bunaden for Smaalenenes Mannsbunad.

Østfoldbunaden Smaalenenes Mannsbunad er en empireinspirert drakt. Det var etter all sannsynlighet slik menn i Smaalenene iførte seg stasklær i tiden rundt 1820.

Knappesølje og mansjettknapper i sølv er en rekonstruksjon, utarbeidet etter modell ved Borgarsyssel Museum, gitt av gullsmed Kjell Borgen. Herresølvet bærer initialene ØBK og knappene er i messing. Produsent er Sigmund Espeland AS etter avtale med Østfold Bygdekvinnelag.Vi selger materialpakke for å brodere og montere skjorte til Smaalenenes Mannsbunad.

Vi selger materialpakke for å brodere og montere skjorte til Smaalenenes Mannsbunad.

Se sølv til bunaden her
Kategori: Stikkord:

Østfoldbunaden Smaalenenes Mannsbunad er en empireinspirert drakt. Det var etter all sannsynlighet slik menn i Smaalenene iførte seg stasklær i tiden rundt 1820.

Bunaden består av:

* Kjol, en eldre utgave av det vi i dag kaller kjole og hvitt. Farge sort eller mørk blå. Kjolen er rekonstruert etter Kraugerud-kjolen som finnes på Rakkestad museum. Den er i tettvevd ullklede med messingknapper og skjulte lommer.

* Bukse er rekonstruert etter en bukse fra Jørgentvedt i Trøgstad. En lembukse i vadmel med knapper foran og bak for feste av bukseseler. Den har også knapper for feste av bukselemmen foran. Buksen har tettsittende buksebein.

* Bukseseler er sorte og kan kneppes på buksen.

* Skjorten er en rekonstruksjon fra en brudgomsskjorte fra Gjulem i Rakkestad. Stoffet er i bomull med enkelt hvitt broderi.

* Vesten er en rekonstruksjon fra Haakenby i Torpedalen. Den er registrert av Halden Minners museum som en brudgomsvest fra 1844. Stoffet er på forsiden i silke, baksiden i grovt håndvevet linstoff.

* Halstørklet er en rekonstruksjon fra Sambøl i Marker. Tørkle er i silke og skal knyttes utenpå den oppbrettede skjortekraven.

* Støvler og sko er sorte. Støvlene er høye, skoene er håndsydde med mønster kopiert etter sko fra Østfold.

* Sokker i bomull, sorte eller hvite. De kan være mønsterstrikkede.

* Høy, sort hatt som skråner utover mot toppen

* Sølv i knappesølje og mansjettknapper er en rekonstruksjon, utarbeidet etter modell ved Borgarsyssel Museum, gitt av gullsmed Kjell Borgen. Produsent er Sigmund Espeland AS Gull-og sølv varefabrikk, Årnes, etter avtale med Østfold Bygdekvinnelag. Sølvet bærer initialene ØBK.

Finnes det i Østfold nok bevarte klær og andre kilder som underbygger en enhetlig draktskikk? De enkelte draktplagg må stamme fra samme epoke og det må være sannsynlig at de enkelte klesplaggene kan ha vært brukt sammen. Dette var noen av de spørsmålene som ble stilt da Østfold Bygdekvinnelag ville få til en mannsbunad. Fra før har Østfold bygdekvinnelag i mange år hatt en populær kvinnebunad i Løkendrakta, nå var det et sterkt ønske om også å kunne tilby en mannsbunad.

Det finnes i dag allerede en mannsbunad for Østfold som Østfold Husflidslag eier rettighetene til. Den er konstruert etter draktdeler fra tiden rundt 1700 og mange av draktdelene stammer fra gården Ellefsrød i Enningdalen i nåværende Halden kommune. Tidligere har man ment at en manns- og en kvinnebunad for hvert fylke var nok, men i dag snakker man om mangfold. Folk gikk ikke likt kledd til ulike tider med skiftende moter.

Publisert og upublisert litteratur, skifter, bilder og gamle klær har vært de viktigste kildene. Det viste seg å være bevart forholdsvis lite egnede tekstiler både i museene og hos private. Kunne det finnes flere interessante klesplagg som vi hadde oversett? Høsten 2008 og høsten 2009 arrangerte derfor Østfold Bygdekvinnelag sammen med Østfold Husflidslag en ukes tekstilregistrering, der man kunne ta med seg gamle klær og få de registrert. Den første registreringen ble holdt høsten 2008 på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg og den andre høsten 2009 på Høytorp fort ved Mysen. Bunad- og folkedraktrådet deltok begge gangene med registrering, oppmåling og fotografering. Etter hvert pekte det seg ut fra eksisterende kilder nok egnet materiale som ga et utgangspunkt for en ny mannsbunad for Østfold. Resultatet ble en empireinspirert drakt slik den antagelig så ut når menn i Smaalenene (Østfold) i tiden rundt 1820 iførte seg sine stasklær.

 

Rekonstruksjonsgrunnlaget for de enkelte plagg

Det klesplagget som ble kalt kjol er en eldre utgave av det vi i dag kaller kjole og hvitt, en empirepreget mote som fulgte etter rokokkotiden. Vi er i tiden rundt 1820 – 1830 og rokokkotidens mote med knebukser er blitt gammeldags. En slik drakt ble registrert ved draktutstillinger på Fredriksten Festning på slutten av 1960 – tallet. Denne dressen kommer fra Unneberg i daværende Berg kommune. Den er senere kommet bort, men den ble nøye registrert med fotografier, oppmålinger og beskrivelser av Åse Asheim Nilsen. Både kjol og bukse er i ullstoff og er beskrevet som grønn (av elde?). Dressen er også båret på et fotografi som viser Synnøve Mo og Rolf Naalum på Haldendagen i 1958, og andre kan huske å ha hatt den på ved andre anledninger. Denne dressen vil i det følgende gå under betegnelsen Unnebergdressen.

På museet i Rakkestad er det bevart en tilsvarende kjol som stammer fra gården Kraugerud i Rakkestad. Buksa eksisterer i dette tilfellet ikke. Denne kjolen er profesjonelt sydd i fint engelsk klede. Den vil heretter bli betegnet som Kraugerudkjolen, og det er denne som det er utarbeidet mønster etter til mannsdrakten. Dette mønsteret kan graderes og tilpasses den enkelte bruker.

Vi snakker her om et moteplagg. Blant annet har De Sandvigske Samlinger på Maihaugen på Lillehammer registrert to kjoler med bukser i samme snitt. Folk i Smaalenene fanget raskt opp nye moter på grunn av lenets beliggenhet og antagelig skjedde det også en påvirkning fra miljøene rundt festningene og lenets mange herregårder.

Flere detaljer skiller snittet i Unnebergkjolen og Kraugerdkjolen fra dagens kjole og hvitt.

Kjolen er profesjonelt sydd i fint engelsk klede. Den rekker til livet foran, men bak er det to skjøter som ender litt under knærne. Kjolen har en høy krage som er stivet med innlegg og stikninger. Der krage og forstykke møtes er det et “M-formet innhakk” på slagene, slik moten tilsa. Stikningene med innlegg går litt ned på forstykkene. Forstykkene er fôret med lyst for og forsynt med 12 knapper og 12 knapphull, 6 på hvert forstykke. De tre nederste knapphullene er plassert vannrett, mens de tre øverste er sydd på skrå og disse er ikke klippet opp. Alle knapphullene er sydd med brunaktig tråd. Knappene er i messing med en diameter på 19 mm. De har et svakt innrisset mønstret. Bakstykket er delt med to panelsømmer som ender i livet. Det er satt på en ca. 7 cm bred rynkekappe i livet på tvers over skjøtene. De to kappene går ikke helt sammen på midten av bakstykket. Skjøtene er delt med en påsydd splittet fold fra livet og ned. Folden er forsynt med to, svakt mønstrede messingknapper både øverst og nederst. Disse messingknappene er maken til de på forstykkene. På innsiden av skjøtene er det i det mørke fôret plassert både en baklomme og to stikklommer, en på hver side opp mot livet. Nederst er skjøtene på tradisjonelt vis kuttet uten opplegg.

Ermene er satt i med høy ermetopp som er rynket mot skuldrene. De er fôret med hvitt stoff og er sydd litt trange. Nederst har de en mansjett påsatt to messingknapper som har en diameter på ca. 10 mm.

Bakstykkene og ermene har fôr av brunt linlerret, mens forstykkene har samme fôr som stoffet kjolen er sydd av.

Buksa er rekonstruert etter en bukse fra gården Jørgentvedt i Trøgstad, men skal ha tilhørt et medlem av familien Soot. Buksa tilhører i dag Trøgstad museum. Det er en lembukse i vadmel med samme snitt som den registrerte buksa tilhørende Unnebergdressen. Buksa har knapper foran og bak for feste av bukseseler. Den har også knapper for feste av bukselemmen foran.

Stilen på kjolen tilsier at den også kan brukes med pantalǫnger. Dette er en bukse med tettsittende buksebein. Den ble holdt stram med en snor under beina mens den oventil var lik de andre lembuksene. Pantalǫngene var ofte sydd i et lyst stoff. Selv om vi vet at slike bukser også må ha vært brukt i Smaalenene, er det så vidt vi vet ingen bevart her. Mjøsmuseet, Toten Museum på Kapp på Østre Toten, har imidlertid en slik lys bukse i cordfløyel intakt. Denne kan eventuelt brukes som grunnlag for en rekonstruksjon.

Da det ikke er registrert så gamle bukseseler i Østfold, har vi valgt å bruke enkle svarte bukseseler som kan kneppes på buksa.

Det er tatt utgangspunkt i en brudgoms skjorte fra gården Gjulem i Rakkestad. Den er sydd i bomull med et forholdsvis enkelt hvitt broderi.

Med tiden bør det åpnes for flere vester å velge mellom, da det også er registrert andre vester som føyer seg inn i tidsbildet. Den vesten som det i første omgang er tatt utgangspunkt i for rekonstruksjon kommer fra Haakenby i Torpedalen. Den er registrert av Halden Minners Museum som en brudgomsvest fra 1844, men både materialene og snittet kan peke noe tilbake i tid. Stoffet til forsiden kan være gjenbruk av et eldre plagg. Baksiden er i et grovt håndvevet linstoff.

På gården Sambøl i Marker finnes et gammelt hvitt halstørklede og et som er mønstret i lyse blåfarger. Et annerledes formet hvitt halstørkle til å knyte utenpå den oppbrettede skjortekragen passer godt inn i tidsbildet.

Støvler: høye, svarte i tidens stil.
Sko: Svarte håndsydde sko med sydd mønster kopiert etter sko fra Østfold som befinner seg på Norsk Folkemuseum.

Hvite, bomull. Kan være mønsterstrikkede.

Knappesølje og mansjettknapper i sølv er utarbeidet etter modell ved Borgarsyssel Museum av gullsmed Martinsen, Tønsberg. Borgarsyssel Museum eier tre nesten identiske søljer. De består av to sirkulære knapper med gravert dekor. Nedhengende to lenker med malteserkors og tre løv. Knappesøljene er tidligere registrert som kvinnesmykke, men ifølge gullsmed Einar Martinsen, Tønsberg og Norsk Bunadleksikon (Sverre Hoel Haugen, red.) så er dette smykker til bruk på herredrakt. Den ene søljen kommer fra Brenne, Varteig og er i 1933 gitt til museet av Marie Holm. De andre to ble gitt av henholdsvis gullsmed Kjell E. Borgen (1949) og Asta Meidell (1985). Søljen gitt av gullsmed Kjell Borgen er den som er valgt for rekonstruksjon.

Se sølv til bunaden her

Vi selger materialpakke for å brodere og montere skjorte til Smaalenenes Mannsbunad.

Du liker kanskje også…

  • C W Korterud - hatteeske bunad herre
    Bunadstilbehør

    Hatteeske Herre

    Hatteeske Herre

    Stilfull og praktisk hatteeske som beskytter hatten din ved oppbevaring.

  • Bunadstilbehør

    Bunadspose

    Bunadspose

    Svart klespose i 100% bomull som har glidelås i front og to store lommer innvendig til alt bunadsutstyr.

  • Bunadstilbehør

    Cedertrekuler

    Cedertrekuler

    Cedertrekuler beskytter mot møll, så noen cedertrekuler i klesposen, på hylla eller skuffen der du oppbevarer bunaden din holder møllen borte.  Stoffene som benyttes i bunader er ikke lenger antimøll behandlet av miljøhensyn.  Derfor anbefaler vi cedertrekuler.

    Ekte cedertre har en behagelig duft som beskytter bunaden mot møll.  Etterlater ingen flekker.  Gni kulene fra tid til annen med f.eks frotté eller mot hverandre.  Slik bevarer du effekten av kulene.

Rull til toppen